* Anderson-Bennink-Glerum-Van Kemenade 4

International quartet with Ray Anderson (trb) – Han Bennink (drs) – Ernst Glerum (b) – Paul van Kemenade (as) (USA-NL)

 

An international great jazzband in quartetsetting with American tromboneplayer Ray Anderson ( five times Downbeat Poll winner ) – European Jazzaward winner drumlegend Han Bennink – and Boy Edgar Prize winner bassist Ernst Glerum – and Boy Edgar Prize winner altoist Paul Van Kemenade from the Netherlands (whose cd ‘Close Enough’ has been chosen by Downbeat as one of best cd’s 2011).

Reviews

All About Jazz (US): **** july 2016

This quartet has a definite group personality, the parts adding up to make the whole. Each track, while different its particulars, works within the group’s overall sound, arguable anchored in Bennink’s unique drumming. Checking Out is, simply put, great jazz which will get you smiling while your body grooves. (Budd Kopman)

 

Cadence Magazine (US): july 2016

Checking Out (Kemo 016) was produced by PAUL van KEMENADE (as) who joins Han Bennink (drm), Ernst Glerum (b) and Ray Anderson (tbn) on a 1/11&12/16 recording (50:35) of 8 compositions by individual band members and Monk’s “Bright Mississippi”. This is a most enjoyable CD full of humor and formal looseness as might be expected from Anderson and a group of Netherlanders. Kemenade has an appealing strangulated sound, often playing short unanswered questing lines. Bennink is his usual kick around self in this tightly coordinated group. Anderson remains one of the most expressive trombonists on the scene and Glerum holds it together occasionally stepping out going counter against the whole band or one on one with another member of the band. Fans of the humor and looseness of ’60s Mingus groups should find great fun with this. The leader has been around since the ’70s and has appeared as leader and sideman on a number of records out of the Netherlands. Wonderful jazz. (Robert D.Rusch)

 

Salt Peanuts (NO): sept. 2016

For få dager siden anmeldte jeg altsaksofonisten Paul Van Kemenades innspilling «Kind Of…», som jeg oppfattet som en presentasjon og en salgsplakat for alle prosjektene Van Kemenade er involvert i, og som arrangører kan bruke når man skal finne ut hvilket av alle Van Kemenades band man vil ha på plakaten. I den anmeldelsen trakk vi fram prosjektet «Checking Out», som er et samarbeid med trombonisten Ray Anderson, bassisten Ernst Glerum og trommeslageren Han Bennink, under ledelse av Van Kemenade. Og her følger et helt album med denne gjengen. Og min oppfatning av at dette er det mest spennende bandet den nederlandske altsaksofonisten har gående, blir ytterligere bekreftet ved et utall gjennomspillinger av «Checking Out». Det starter med Glerums bass i hans egen «Low Profile», en nedpå-blues, hvor Andersons rå trombonespill og Van Kemenades altsaksofon fungerer godt over et nesten skremmende, swingende trommespill fra Bennink. Musikken ligger hele tiden i et slags tidlig 60-talls-landskap, men med klare oppdateringer til vår tid. Andresporet, «Checking Out» (Van Kemenade) er litt utfrika og friere enn mye av det andre, mens «Alligatory Merengue» er en tøff og rytmisk sak, hvor Benninks vispekomp og Glerums bass legger føringene. Andersons helt særegne og heftige trombonespill overdøver litt Van Kemenades altsaksofonspill, men hans skarpe tone i altsaksofon presser seg fram og får etter hvert plass. Og Benninks trommesolo her, er nesten verdt hele plateprisen. Og her har Ray Anderson laget en ytterst morsom og tøff låt! «Nothing Is Every» er også gjort av Anderson, og er en herlig blues, mens Glerums «Left Shoe», er en slags ballade, som starter med bass og trombone, og hvor jeg ikke er helt sikker på trombonespillet. Men det er en fin ballade, som fungerer godt i det Van Kemerade kommer inn. Andersons «Omniosity» er en morsom sak, som er litt sirkusmusikk, mye 60-tall ispedd litt nyere jazz i avdelingen for nederlandsk galskap. Her starter man lystig og «forståelig», før de glir mer og mer over i frijazzen, hvor alle fire boltrer seg hemningsløst. «Van Kemenades «Lost Bones» finner vi også på «Kind Of…», og her er det på sin plass å fremheve Van Kemenades fine og oppfinnsomme bluessaksofonspill, hvor Glerums intro er strålende, og vi blir sittende og vente på «smellet», men det kommer ikke. Dette er en fin blues hvor alle holder seg i skinnet, mens «Hommage for Charles Moffett», en hyllest til trommeslageren Moffett (6. september 1929 – 14. februar 1997). Dette er en fin ballade, hvor Bennink ikke helt klarer å holde seg tilbake, og visper som «et piska skinn», n0oe som gjør denne låta til, kanskje, platas mest spennende. Her beviser Bennink at han er en av de fremste trommeslagere per i dag, og det hele er spennende og nyskapende. Så runder de like godt av med Thelonious Monks «Bright Mississippi», en typisk Monk-låt, som her får en herlig behandling. Dette er rett og slett blitt en strålende innspilling, fra fire av de tøffeste gutta i klassen! Det swinger hele veien på en moderne måte, mens røttene for musikken ligger godt plantet i tidlig 60-tall. Alle fire musikerne leverer virkelig varene, og «Checking Out» bør lyttes til av mange, både på plate og på konserter. Van Kemenade bør med denne innspillingen få en rekke spillejobber sammen med dette «holdet», ikke bare i nærområdet, men også ut i Europa og verden. Hører dere, festivalgeneraler? (Jan Granlie)

 

The Guardian (UK): **** Vortex, London 2010. Alto saxophonist Paul van Kemenade’s good-humoured jazzband sounded, on its vivacious Vortex visit, like a contemporary jazz band to its fingertips. Some of it suggested what a Charles Mingus group might have become, but there was nothing retro about this show. The great Dutch drummer Han Bennink smiling ecstatically, and sustaining a more emphatically propulsive pulse with the brushes than most drummers manage with sticks.The leader’s bop-rooted alto lines and Anderson’s remarkable repertoire of hard-blown accents, rich long sounds, swarming-bee noises and slithery elisions developing it over Glerum’s booming bass-walk. Van Kemenade’s quiveringly tender tone and delicately inviting phrasing led his own Close Enough, before an effusively Cuban groove closed the set. A similarly impish second half included a long-lined Anderson theme reminiscent of the cool-bop guru Lennie Tristano, more languorously Mingus-like hip swing broken up by Möbus’s shards of abstract guitar sound, and bursts of ensemble clamour as convivial as an old New Orleans band.

 

LondonJazz (UK): This multinational jazzband clearly love each other’s musicial company; the smiles on their faces said it all – Anderson couldn’t help grinning all the way through, Glerum beamed as the band settled in, and Bennink’s irrepressible laughter and whoops were just part of his rich repertoire. This ensemble has a natural ability to vary the pace, and swing from one gear to another in the blink of an eye. Anderson’s understated masterclass on slide trombone was an exposition of its full range and tonal richness – acknowledging, in this context, JJ Johnson’s and Mangelsldorff’s small groups – counterpoised perfectly by Van Kemenade’s alto, batting licks mixed with precise duets, and pushing out growls straight from the Mingus canon. Bennink, wicked as ever, cooked up a rich stew of light clatterings, all manner of brushwork and sharp attacks – astonishingly, on a single snare drum. Glerum’s practiced bass often set the tone, blending with Möbus’s carefully placed chordwork.

 

JazzTimes (US): Berlin Jazz Festival 2010

Outta’ New Jersey came trombonist Ray Anderson, a repeat visitor to this festival over the years. Anderson showed up one night at the club Quasimodo in a great band led by fine Dutch alto saxophonist Paul van Kemenade and witty Dutchman Han Bennink on drums … well, a single snare, to be precise, played colorfully with brushes, sticks and the occasional shoe.

 

Ruhrnachrichten (D): One of the highlights of the Berlin JazzFest 2010.

 

 De Volkskrant (NL):
“Het internationale kwintet van Van Kemenade is een klasseband die eigenlijk alles bezit wat je hoopt te horen tijdens een jazzconcert. Boeiende composities, badderend in historie, enorme persoonlijkheden, en vooral: een lenigheid van hier tot Tokio. Soms hoorde je een compleet orkest van Charles Mingus en vervolgens een wervelend Charlie Parker thema dat weggleed in vrije improvisatie.” (Tim Sprangers, De Volkskrant)

 

Featured Articles
Paul van Kemenade  foto
Van Kemenade - Busch
De orkaan with Sean Bergin-Han Bennink-Paul
Quintet & the Souith African Connection (2)
Paul's Dutch Quintet with guest Zim Ngqawana
quintet + freres 4
Three horns and a bass
Han en Paul
reunion Podium Trio receiving Boy Edgar Award for Van Kemenade in 2000 iat the Bim Huis205
Paul receiving Boy Edgar Award Bim Huis in 2000
louk-feya-paul-wiro (6)
Paul van Kemenade & Ray Anderson
Paul van Kemenade en jonge collega eind 70-er - begin 80-er jaren
© hansspeekenbrink.nlAll rights reserved
Paul & Ray
Han - Paul - Ernst Glerum
(f.l.t.r.) Paul Van Kemenade-Han Bennink-Aki Takase
Aki & Paul
Podium trio + Tacuma & Rochester
Han Bennink & Paul van Kemenade
Borderhopping
Anderson-Bennink-Glerum-Van Kemenade International Quartet (2400x1600 pixels - 300 dpi)
altoist Paul Van Kemenade at the North Sea Jazz 2011.jpg
Saint Louis Senegal on tour 2001